100-årsfeiring på bunnen

100-årsfeiring på bunnen.

Bursdager skal være morsomme, feststemte og livlige. Bursdagsfeiringa til Vålerenga har vært preget av overkokte pølser, varm brus og knusktørr sjokoladekake, med andre ord en dårlig bursdagsfeiring.

Det skal sies at ingen forventa at Vålerenga skulle kjempe om gullet i november, men at man skulle være nærmere kvalikkplass var det vel få som hadde forutsett. Da spillere som Grindheim, Mos og Fredheim Holm ble hentet inn før sesongstart så skapte det forhåpninger for folk med hjerte i klubben. Kanskje skulle man få oppleve en cupfinale? I stedet ble det en «cupfinale» om å overleve mot Sandnes-Ulf på Ullevål forrige søndag.
Faktorene til dagens situasjon er mange og sammensatte, men det er ikke til å stikke under en stol at noe er, og har vært feil hos St. Hallvards menn. Personlig tror jeg mye bunner i overgangspolitikken klubben har kjørt de siste tiårene. Å si at Vålerenga har vært dyktige på overgangsmarkedet ville vært en forferdelig overdrivelse. Helt siden Milos Mirkovic og Pascal «Pagge» Simpson gjorde sine inntog på slutten av 90-tallet, har klubben vært forfulgt av mer eller mindre rene bomkjøp. Jeg nevner i fleng: Levan Melkadze, Tor Henning Hamre, Ragnar Klavan, Sebastian Mila, Rune Lange, Mbuela Maizela, Fredrik Stoor, Tosaint Ricketts, Sid Ossou og Yssouf Kone. I tillegg har klubben hentet leiesoldater som mer eller mindre har vært ubrukelige, denne listen er også lang som et vondt år. Sammen med de ovennevnte, har disse spillerne har hatt et solid sugerør ned i lønningskassa. Det er lov til å bomme med spillerkjøp, men når man tenker på hva man kunne hatt og gjort for de pengene, er det ikke rart at fortvilelsen brer seg over Oslo-øst. Den horrible overgangspolitkken har gått ut over identiteten til Vålerenga som et samlepunkt for byens østkant. Folk mister rett og slett tilliten til klubben da det ikke lenger er Vål’enga gutter med sjel og en tilhørighet man kan identifisere seg med. Sponsorene og tilskuerne har derfor svikta. Det har riktignok ikke vært like ille på overgangsfronten i år, men det er ingen som føler en spesiell tilhørighet til Joseph Baffo, på lån fra Helsingborg, som løper rundt på høyrebacken uten mål og mening. Dette er kun et eksempel for og stautere hva som er feil. Det er nemlig ikke noe identitet i laget lenger.

Mila - en av mange bomkjøp

Det ser heldigvis ut som det gjøres noe med. Reka sier han har en plan, og to spennende norske unggutter kommer til Valle i januar. Det er bra. Bra er også junioravdelinga og rekruttstallen til klubben, som både vant JET-turneringa på Hamar og interkretsserien på Østlandet samtidig som de gjorde det godt i 2.divisjon. Der kommer det frem flere potensielt gode spillere som om noen år kan bli bærebjelker i klubben, og det er der man må begynne. Vålerenga har råd til å vente et par år med igjen og bli best i Norge og heller bruke tiden på å bygge opp et lag basert på unge lokale spillere, samt et par ringrever. Noe ala det Strømsgodset har fått til. Vålerenga kan velge å vrake i talenter fra hele Oslo, og har et ansvar for å forvalte dette på en bedre måte enn hva som er blitt gjort. Først når dette blir et faktum vil publikum komme til Ullevål igjen, og sponsorene være litt mer velvillige med lommeboka.

Mange tenker nok de samme tankene nede på Valle, klubben med Stig Ove Sandnes i spissen har foretatt en omorganisering som skal få klubben til å fremstå mer som en enhet enn hva den har gjort. Denne omorganiseringen kan være første steg på veien til et mer kollektiv samlet Vålerenga, slik at klubben får utspilt sin rolle som den viktige delen den faktisk er av norsk fotball. Som nevnt finnes det også mange andre faktorer for VIFs mislykkede 100års jubileum, men får man skikk på hva klubben og fotballen virkelig skal stå for, er sjansene større for at det om et par år blir noe bøtteløfting på Oslos østkant igjen.

Jens August Dalsegg

Lillehammerfotballen

Jeg har bestemt meg for å børste støv av min tidligere skoleblogg fra NIH, og ønsker fremover å ta opp aktuelle saker knyttet til idretten både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Først ut er Lillehammerfotballen

GD's sportsjournalist Odd Skarpjordet stilte i forrige uke spørsmål om hvordan lokal-fotballen i Gudbrandsdalen kan reddes. LFK er pr. dags dato den beste klubben i regionen, men er knapt å finne på fotballkartet. Da jeg personlig har hatt et stort engasjement i LFK som både spiller og supporter har jeg et sterkt ønske om at skuta snus, og at man i hvert fall klarer å etablere et noenlunde stabilt 2.divisjonslag i regionen. Av den grunn sendte jeg inn et leserbrev som ble publisert i gårsdagens GD og omhandler mitt syn på saken og hva som kanskje bør gjøres.

"For å få i gang entusiasmen rundt Lillehammer-fotballen igjen må man rett og slett stikke fingeren i jorda og erkjenne hvor man befinner seg for øyeblikket. Jeg tror det viktig å huske på grunnprinsippet på hvorfor en fotballklubb er til, nemlig for medlemmene.

For å skape engasjement rundt Lillehammer som klubb er man nødt til å engasjere medlemmene i større grad enn det man har gjort tidligere. Man må se hele klubben under ett, og ikke lag for lag. Erik Bugge skrev i kommentarfeltet på nettet at han er den eneste spilleren igjen i sitt årskull på LFK junior elite, og at det ikke finnes noen igjen i årskullet over. Der har du skivebom nr.1. Jeg aner ikke hvordan nivået på disse årskullene var, men klubben har i hvert fall ikke tatt vare på disse godt nok. Om de ikke er gode nok, så bør det i hvert fall være mulig å tilrettelegge det slik at de kan få drive på med fotball, uavhengig nivå. Sett utenifra virker det som de har snudd ryggen til klubben, fordi klubben snudde ryggen til dem. Da skapes det ingen tilhørighet, og man får ikke lenger noe forhold til klubben eller lokalfotballen. Medlemmene har ingen interesse av klubben lenger, og melder seg ut.

Skivebom nr. 2. Gjennom årenes løp har LFK/FLLs 2.divisjonslag blitt foret med mange potensielt gode fotballspillere fra Fotballinja, men i en alder av 19-20 år forlater disse klubben for studier i større byer. Selvfølgelig er det naturlig at mange ønsker nye og større utfordringer, men man burde i beste fall klart å holde på noen av disse. Her gjør/gjorde LFK en kardinalfeil. Å øke lønnen til ansatte og eldre spillere, samtidig som lønnen til de unggutta er på stedet hvil er et signalement om at man ikke ønsker å satse på disse. Det er ikke snakk om mange tusen i forskjell, men signalene man sender er fullstendig feil.

Temaet ovenfor har en sammenheng med det jeg ønsker å ta opp nå, og dreier seg mer om det fotballfaglige som skjer på feltet. Her vet jeg veldig lite om hva som gjøres pr. nå, men jeg våger likevel å kaste inn en liten brannfakkel. LFK har ofte kunnet skimte med gode resultater på yngres avdeling, med deltakelse på elitecup og lignende. Men blir det til syvende og sist noen nevneverdige fotballspillere ut av det? Pr. dags dato har man Morten Sundli(Mjøndalen) og Anders Trondsen (Stabæk) i adeccoligaen som er verdt å nevne. Det er ikke godt nok med tanke på hvor mange spillere man kan ta av på Lillehammer, da det bør være mulig å utvikle flere enn to(!) spillere til norsk toppfotball. Ergo lurer jeg på om det finnes nok trenerkompetanse til å «coache» yngre spillere fra de er 10-12 år gamle, som trigger disse til å utvikle seg mer og fortelle dem hva som kreves for å bli en habil toppspiller? Jeg snakker ikke om topping, men enkle grep som hospitering opp eller ekstratreninger for å gi de som ønsker det en mulighet til utvikle seg til gode fotballspillere. Med andre ord; utvikle fotballspillere av høyere kvalitet slik at klubben skjønner at man er nødt til å satse på disse.

Selvfølgelig finnes det også flere utenforliggende faktorer som gjør at Lillehammer ikke klarer å etablere seg som et stabilt topplag. Kommune, samt andre idrettslag bør spille mer på lag og bygge hverandre opp istedenfor å dra hverandre ned. Men først og fremst må man begynne med seg selv, og erkjenne den situasjonen man er i.

Personlig både tror og håper jeg på en lysere fremtid for Lillehammer-fotballen!"

For å lese andre kommentarer: http://www.gd.no/sport/article6951772.ece